Akupunktur har lenge vært akseptert av Verdens Helseorganisasjon som en behandlingsmetode med god effekt og svært få bivirkninger.

I Vesten er akupunktur mest kjent for sin smertedempende effekt, men har i virkeligheten et langt bredere behandlingsfelt enn dette.

Behandlere er  Elisabeth Kongsrud og Liv Irene Lund Høgvoll.

Hva kan behandles med akupunktur?

Verdens Helseorganisasjon, WHO, har opprettet en komité hvor formålet er å utarbeide felles internasjonale retningslinjer og begrepsstandarder. De har også utarbeidet en liste over en rekke diagnoser hvor akupunktur har vist dokumentert effekt. Her i landet har vi Norges Forskningsråd (NFR) som siden 1992 har støttet flere akupunkturprosjekter. Forskningsrådet er positive til de resultater som er dokumentert.
Les mer på nettsidene til Akupunkturforeningen.

Hva er tradisjonell akupunktur?

Klassisk akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform. Fram til slutten av 1950-tallet, var akupunkturen høyt respektert av det kinesiske folket. Keiserfamilien og de som regjerte syntes derimot at akupunktur var primitivt. Mao ønsket den tradisjonelle kinesiske medisinen (bl.a. akupunktur) velkommen.

Fra 1955 har Kina hatt egne høgskoler med undervisning i denne behandlingsformen. Siden 1400-1500-tallet, har akupunktur vært i Vesten. Det var først etter Nixons besøk i Kina at interessen i de vestlige land økte.

Innenfor kinesisk medisin skal Qi (energi) strømme fritt for å opprettholde god helse. Det foregår gjennom en rekke vitale organer og energibaner (meridianer) som binder organismen sammen. En rekke faktorer påvirker den frie flyten av Qi, for eksempel ubalansen mellom hvile og aktivitet, varme og kulde, feil kosthold, langvarige ubearbeidede følelser, medisiner, emosjonelle sjokk osv.

Ved hjelp av nåler søker akupunktøren å gjenopprette balanse i kroppens energisystem. Det finnes en rekke punkter på kroppen som kan brukes. Valg av punkter bestemmes etter en grundig utspørring om pasientens sykehistorie og allmenntilstand. I tillegg vil en akupunktør vurdere tunge og puls. Videre er moxa, elektroakupunktur, kopping og laser metoder som brukes sammen med nåler eller alene.

Hvordan virker akupunktur?
Ved nåling kan en så vidt kjenne at nålen trenger gjennom huden. Videre er det viktig at en opplever ”de Qi” (nålefølelsen). Denne beskrives av mange som press, trykk, prikking, varme eller sårhet, og er sjelden forbundet med direkte smerte. Det er vanlig å bli avslappet og trøtt under og etter behandlingen.
Akupunktur gir svært sjelden bivirkninger. Små blødninger under huden oppstår av og til fordi man treffer et lite blodkar. Pneumothorax (punktert lunge) har i meget sjeldne tilfeller oppstått.

Akupunktur og forskning

Det forskes stadig på akupunktur, det foregår både grunnforskning (som har som mål å dokumentere virkningsmekanismer) og klinisk forskning (som har som mål å dokumentere at akupunktur virker på helt spesifikke problemstillinger/sykdommer).

Den filosofien og verdensoppfatningen som ligger til grunn for kinesisk medisin, og som baseres på hvordan helheten virker i en enda større helhet (mennesket, i naturen, i universet), er vanskelig å passe inn i vårt vestlige verdensbilde.

Vår forskertradisjon går ut på å studere og isolere den minste partikkel, tatt ut av sammenhengen og gjerne utført i et reagensrør i et laboratorium. Disse basalt forskjellige forståelsene har bidratt til at det blir vanskelig å forske på akupunktur etter vestlig medisinske krav. Likevel gjøres det og det gir resultater.

Når det gjelder grunnforskning har smerteteoriene, Portteorien og Endorfinmekanismen gitt oss en vitenskaplig forklaring på hva som skjer i kroppen ved nåling. Kort fortalt hemmer akupunkturnålingen smertebaner i ryggmargen, slik at signalene ikke når hjernen (Portteorien).

Akupunktur stimulerer også hjernen til å produsere endorfiner, kroppens ”lykke, glede og velbehag- hormoner” slik forklares langtidsvirkningen av akupunktur (Endorfinmekanismen). Det er også prøvd å finne anatomiske strukturer knyttet til akupunkturpunktene og meridianene. I denne forbindelse er det avdekket at akupunkturpunktene har lavere elektrisk motstand enn huden rundt, det er større metabolsk aktivitet, og det viser økt blodgjennomstrømming ved nåling. Det også påvist at punktene ligger i tilknytning til områder som innerveres av store nerver. Langs meridianforløpene er det også oppdaget strukturer som er annerledes enn huden rundt, blant annet tynnere overhud, større tetthet med frie nerveender, mastceller, bindevev og åpne celleforbindelser.

Det er også en svakhet at små studioer ikke oppfyller kriteriene til vitenskaplig forskning.

Likevel er det interessante fakta som presenteres. I januar 2006 startet NAFKAM i Tromsø et klinisk studie som skal gå over tre år. Studiet har fått statlig støtte og skal finne ut om akupunktur kan hjelpe kvinner som har hetetokter i forbindelse med overgangsalderen. Slik forskning er viktig og helt nødvendig for at vi skal få vite hvor akupunkturen har best effekt. Vi kan selvfølgelig spørre kineserne, som har noen tusen års erfaring.

Men for at akupunkturen skal få best mulig forståelse og anerkjennelse i den vestlige verden, er det viktig at vi prøver å finne metoder innen forskningen som er pålitelige.

Akupunkturforeningen

1. januar 2005 ble Norsk forening for klassisk akupunktur (NFKA) og Norske akupunktørers hovedorganisasjon (NAHO) slått sammen. Foreningen ble kalt Norsk akupunkturforening (NAFO). I 2010 ønsket foreningen seg et navn som ikke var til å misforstå, og heter nå, enkelt og greit; Akupunkturforeningen.

Foreningens formål er å

• ivareta akupunktur og tradisjonell kinesisk medisin som eget medisinsk system
• stimulere til vitenskapelig virksomhet og forskning
• fremme forståelsen for akupunkturens innhold og virkemåte
• fremme tiltak som er egnet til å bedre befolkningens helse
• virke for en høy faglig yrkesetisk standard blant foreningens medlemmer
• bidra gjennom internasjonalt samarbeid til å samordne akupunkturutdannelsen og krav til utøvernes faglige standar
• ivareta medlemmenes interesser av faglig, etisk og praktisk art
• arbeide med helsepolitiske spørsmål

Foreningens fremste fagpolitiske mål er autorisasjon av akupunktører som en egen helsegruppe.

Lover som akupunkturforeningens medlemmer plikter å følge i tillegg til foreningens eget regelverk.

Se www.akupunktur.no